Blogg

3 jun 2013

Med- og motkrefter

/
Publisert av

Innebærer den norske modellen at alle har rett til å stille spørsmål ved tidligere beslutninger/omkamper eller ganske enkelt la være å gjennomføre de beslutningene som faktisk er fattet? En bedrifts beslutningsprosesser sikrer gjennomføring eller det motsatte.

Det er noe grunnleggende godt ved demokratiske beslutninger. Sakens mange sider kan bli godt belyst, mange parter får anledning til å bidra og eierskapet til beslutningen blir best mulig. Å ta en beslutning er ikke bestandig så vanskelig, men vår erfaring er at det ofte oppstår problemer når den skal settes ut i livet. Vi ser fire trusler;

  • Uklarhet rundt hva som faktisk ble besluttet
  • Manglende gjennomføring, utsettelse, trenering
  • Manglende forståelse for hva beslutningen faktisk innebærer
  • Omkamp (typisk hvis gruppen ikke var fulltallig da beslutningen ble tatt eller ved nyansettelser)

Kjennetegn i organisasjonen på at en eller flere av disse truslene finnes er utsagn som «det skjer ingenting». Det som synes utad er ledere som mangler kraft til å gjennomføre eller som bruker lang tid på det. Deres harde arbeid tatt i betraktning, vil mange ledere oppfatte dette som urettferdig, men også kjenne igjen – først og fremst gjennom sin egen frustrasjon. Og vi antar at temaet «vår beslutningsprosess» er et tilbakevendende tema i gruppen. Så lederne er klar over svakhetene, de frustreres over dem, gjennomføringen blir langsom eller fraværende og organisasjonen lider.

Vi kaller alle disse forholdene motkrefter og de er ødeleggende for enhver organisasjon.

Håndtering av motkrefter krever innsats langs fler akser, men la oss for denne gang trekke frem følgende:

  • Gode beslutningsgrunnlag
  • Dokumenterte beslutninger
  • Lojalitet til fattede beslutninger
  • Oppfølging

Vår erfaring er at det finnes svært få tydelige underlag for beslutninger. Det innebærer ofte at det finnes et punkt på agendaen med navn som «strategi», «utvikling» eller «marked». Så blir det en diskusjon ut fra hvert sitt ståsted om det generelle innholdet i dette. Men hva var det som skulle besluttes?

Områder der det er behov for en beslutning må undersøkes og belyses fra flere hold. Det kan ikke gjøres direkte i møtet, men en i gruppen kan få ansvar for å ta frem et komplett underlag til en fastsatt dato. Flere bør delta i arbeidet. Noen dager før møtet skal finne sted, fordeles papirene med drøfting av alternativer, fordeler og ulemper og en tydelig anbefaling som summerer opp det beste for organisasjonen som helhet. Hva en ønsker beslutningen skal være, skrives helt konkret ut. Selve beslutningen bør derfor være en formsak i det alt arbeid er gjort på forhånd.

Noen ganger vil en beslutning være det motsatte av det man selv gikk inn for. Derfor kommer lojalitet og oppfølging så sterkt inn. Vi kan ikke la det være opp til hver og en om denne beslutningen passer, den skal gjennomføres og gruppen skal stå bak den. Og så må selve beslutningen kommuniseres ut, selvfølgelig.

Tillater en organisasjon at motkrefter får leve uten å bli håndtert går tempo, kraft, fart og troverdighet nedover. Motkrefter må håndteres som den hindringen for fremgang de faktisk er.